Republikken Cuba er Vestindias største stat, og ligger mellom Det karibiske hav, Mexicogolfen og Atlanterhavet. Nord for Cuba ligger USA og Bahamas, i vest Mexico, i syd Caymanøyene og Jamaica, og i sydøst Haiti.
Samlet areal er 110 860 km².
Hovedstaden er Havana (ca. 2,4 mill. innbyggere)
Cuba har siden 1959 vært en sosialistisk republikk.
Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans første reise i 1492, og han kalte øya for Juana. Den opprinnelige befolkningen kom under spansk kontroll i det 16. århundre da spanske soldater, misjonærer og adminstratorer fulgte i Columbus sine fotspor. Det var blitt funnet gull i Sierra Maestra og cubianernee ble fanget inn og brukt som slaver i gruver og i landbruket. Mange indianere døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg. Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerene ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.
Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte i det 19. århundrede inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er José Martí, Antonio Maceo og Carlos Manuel de Céspedes d.e.
I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA og Cuba fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se Paris-avtalen) som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg - formelt fram til 1933 - retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender og herunder også å invadere Cuba. Dette skjedde også ved flere anledninger:
1906-09: Under et demokratisk valg landsetter USA marinesoldater og okkuperer landet
1912: USA sender soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna
1917-33: USA foretar en militær okkupasjon, og proklamerer Cuba som økonomisk protektorat under USA
1961: USA medvirker i en mislykket invasjon i Grisebukta
Under forbudstiden (alkoholforbud) i USA i perioden fra 1920 - 1933, ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer. De fleste i Havanna, men også i provinsene Matanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba var også et «fristed» for amerikansk mafia som under forbudstiden investerte i smugling og alkoholproduksjon, men som utover 1930-tallet vred investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.
Cuba hadde mange ulike presidenter inntil 1952 da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styresett ble anklaget for å være diktatorisk og korrupt, og omlag 20 000 mennesker ble drept.
Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort tid etter kuppet, hevdet at Batistas kupp var mot konstitusjonen, og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som veltet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg mot Sovjetunionen som de inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialistisk stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976 [1].
I 1962 inntrådte den såkalte Cubakrisen, da USA ved president John F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske raketter med atomvåpen av mellomdistansetypen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i Tyrkia og i andre europeiske land. Allikevel har Che Guevara – som hadde hovedansvaret for plasseringen av rakettene – tidligere hevdet at missilene skulle avfyres, og har tidligere omtalt Nikita Khrushchev som en «sviker». Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av FN, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.
Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i Afrikas uavhengighet, og sendte inn omlag 40 000 soldater som en reaksjon på Sør-Afrikas invasjon av Angola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med MPLA, sørafrikanske styrker tilbake til Namibia.
Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer billigere. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere i Venezuela, og 5 000 flere spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsevesen til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner i Afrika og Asia.
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble landet rammet av en typ økonomisk krise etter at 87% av landets eksportinntekter forsvant "over natten" og USAs blokade ble innstrammet. I et forsøk på å vende tilbakegangen, er det blitt gennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme, energibesparing og omlegging av landbruket til økologisk drift.
